Unknown.

Altså. Det er helt sykt. Jeg får aldri blogget. Hver jævla gang så kommer det noe ubeskrivelig random i veien. Denne uken her har vært helt "insaaanet random", og det er fordi det ikke har skjedd en dritt som er verdt å nevne, men likevel har det aldri vært et sekund til overs. Bortsett fra da jeg og Una sov til klokka 5 på søndag. Men det kalles en god investering. DERAV NAVNET MAGDA, bare baklengs.

I den nye leiligheten til Trine. Tror kanskje hun må dø. Jeg vil ha den.

Men ja. Herregud, mamma og pappa reiste til Danmark på søndag vettu, og jeg kjørte dem til Oslo. Trodde jeg skulle dø på veien ut fra kaia når jeg kjørte MIDT i forbanna sentrum. Det er så sykt mye biler og sykelister, og grelle fotgjengere jeg vil spytte på. Neste person som prøver å krysse gata på rødt lys kjører jeg på. No mercy. Seriøst! Jeg er så møkka lei folk som tar seg til rette over alt, uten å tenke på noen andre. Nei, jeg banner faktisk ikke så mye når jeg jobber i barnehagen. Hvis jeg absolutt får munndiarè så deler jeg bare opp ordet. F*A*E*N. Funker som bæsj på brødskiva.

....

Fikk foressten denne gaven når de kom hjem. For de som lurte er den en selvlysende-blå-mygg-brenne-dreper.

Og for og ikke snakke om da jeg skulle på jobb mandag morgen klokka 7. Jeg satte meg i bilen og ante fred og ingen fare, men tror du ikke bilen begynte å hoppe frem og tilbake, slik som jeg gjør etter en lang helg på fylla. For å gjøre en historie som er like lang som jeg er kort, så skal jeg faen meg klaske på papiret at bilen er ødelagt, og gulingen som skal fikse den, han ligger på sykehuset. Nå må du ikke missforstå og tro at jeg sitter her og tenker "faen ta han", for det ville jo vært iskaldt. Og jeg har da faktisk et hjerte. Men.. bilen min da

Mens vi snakker om dritten, så rennern. Jeg hater brunsnegler. De er overalt. Og jeg dreper og dreper. Inntil i forrige uke så har jeg ikke sett mer enn to-tre stykker på nabotomta, men oh my. Nå prøver de for harde livet å kjempe seg over på vår tomt. Men det er bare å glemme det. Jeg dreper som en helt med både salt, soya saus, øl (selv om det suger å kaste bort en øl på en forbanna brunsnegle), formfett, ja, egentlig alt jeg kommer over. Det eneste problemet er at jeg er livredd for dem. Det er helt sykt, jeg brekker meg hvis jeg rører dem. Og hvis jeg ser en, så har jeg mareritt den natta. True story. Det værste marerittet jeg hadde var da jeg drømte at venninna mi hadde ligget i gresset før hun skulle sove, og da hun kom å la seg i senga syntes hun at hun lå på noe rart, og da hun reiste seg var det hundrevis av brunsnegler som kravlet under henne og slimet seg fast. BARF!! Det værste jeg har sett hittil var to ekle feite brunsnegler som ligna på Eli Hagen. De lå å parra, og mellom dem lå det et hvitt slimete egg. Nei, nå må jeg sluttet. Gulper av å tenke på det!

Altså. I swear. Det er sånn de egentlig ser ut. De bare later som. Planteetere du liksom!!

Men, neida så...

Vet du hva som er jævelig latterlig? Jeg og Una har spilt playstation hele uka ( ikke noe å le av! Er du klar over hvor spennende James Bond er eller?), men da jeg skulle knuse Espen i Tekken så fikk jeg vannblemmer på tre forskjellige fingre. Så.. jeg tapte!

Espen prøvde forresten nerdebrillene mine å fikk årets uni-brows. Drit sexy!

Herregud, merker hvor sykt random dette er. Mazel tov!